Reklamens plass og de kommersielle interessenes dominans i vår urbane hverdag

JCDeaux har bokstavelig talt monopol på all reklame i Oslo området. Bergen står nå for tur.  Det er prisverdig at en storby som Bergen har maktet  å skåne byrommet for JCDauxs reklamestrategier. Problemet er for så vidt ikke reklame i seg selv, men at brukerne ikke har noen alternativ. Det først vi Oslofolk får i fleisen når vi skal ta t banen fra erverdige Nasjonalteateret stasjon, en av de mest trafikkerte stasjonsområder i byen, er levende reklame boards i midten av skinnegangen, slik at uansett hvor du står og venter så får du liksom smørt utover hva du skal se på og det midt i fleisen. Øynene dras mot lys og bevegelse så det er omtrent umulig å feste blikket på noe annet ( brotsett fra smarttelefonen da- som også vil ha din oppmerksomhet)

Problemet i Oslo er dermed at i det offentlige rom dvs de høytrafikkerte stedene , der folk står og venter eller tilbringer mye tid, som tbane, buss- holdeplasser, jernbanestasjoner , flyplasser,  finnes tilsynelatende ingen plan for hvordan man skal fordele visuell informasjon . Oslo S er også bombardert med reklame. Hvorfor har ikke lokalpolitikerne noe overordnet strategi her?

Hvor lenge skal man fyre opp under det allerede enorme kjøpepresset?  Finnes det ikke andre ønsker hos politikerne enn at vi skal inn i butikker og kjøpe ting? Da jeg i 2012 var så heldig å få lage temporære kunstverk som skulle plasserers rundt på Oslo S slo det meg og andre deltagende kunstnere hvor stort innpass reklamen hadde. En enorm glassfiber skulptur av en idealisert fotballspiller ble plassert i området i samme tidsrommet som kunstverkene skulle vises. Forvirrende? Var det kunst eller reklame? I tillegg kjørte på den tiden H&M  en massiv plakatkampanje som preget hele synsfeltet hvor enn du gikk.. Nok et sørgelig eksempel på hvordan reklame og kunst

( dessverre ) konkurrerer om folks oppmerksomhet og at det er dårlig kommunikasjon mellom ulike aktører i det offentlige rom.   

Tilbake til Nasjonalteateret stasjon: Det siste nå er å klistre enorme reklamer på de hvite flisveggene på vei opp mot utgangen av stasjonen.  Dvs tapetsere rommet med reklame. Inngår dette i noen overordnet plan?

På Gardemoen er det nesten like ille. Der man står og venter på bagasje er det kun reklame man ser. Kunstverkene er mer eller mindre bortgjemt. Man legger rett og slett ikke merke til kunsten- og reklamen vet å plassere seg , uavhengig av alle kunst- planer.  Hvorfor gis  kommersielle interesser all  definisjonsmakt på en av nordeuropas travleste flyplasser?  Hva med et bibliotek, en botanisk hage,  trim- og lekeapparater?  Grønne lunger? Det er totalt fraværende på Gardemoen. Legg merke til det neste gang du flyr. Hvor mye penger du har brukt før du går om bord.  Det finnes for eksempel ikke en sitteplass når man kommer inn i ankomsthallen som ikke er en del av et serveringssted. 

Reklamebransjen med JCDeaux i spissen vet akkurat hvordan de skal få vår oppmerksomhet. Det er bare så synd at de ikke har noen form for konkurranse fra andre aktører og derfor får nærmest fritt spillerom i det offentlige.  Kanskje reklame -og kunst interessentene heller kunne ha snakket sammen og lært hverandre noe istedenfor å prøve å overgå hverandre? For da er det innlysende hvem som vinner;  JCDaux -og deres samarbeidspartnere.

Gisle Harr billedkunstner samt styreleder i Norsk Billedhoggerforening