Kommentar til Tonje Gevions kronikk

For øvrig i klassekampen 22.05 hvor hun polemiserer over

NBFs håndtering av Christian Fredrik monumentet

I denne debatten må man kalle en spade for en spade- et portettoppdrag er og blir et portrettoppdrag. At KORO mente noe annet var basert på en for lite spesifisert oppdragsbeskrivelse, noe Stortinget rettet på i åttende time.

I og med at det tydeligvis aldri var ønske om noe annet var det naturlig at Norsk Billedhoggerforening sa ja til å ta seg av det kunstfaglige, siden vi har lang er faring med portrett- oppdrag. NBF har ikke vedtatt at portrettstatuer per ce ikke er kunst, uten at vi skal la Pompel og Pilt styre skuta av den grunn. Ved å bidra med vår kompetanse ønsker vi til å kvalitetssikre denne typen oppdrag heller enn å la politikerne , som jo ikke er kunst -sakkyndige, selv ta de kunstneriske valgene, slik vi altfor ofte har vært vitne til oppgjennom årene.  NBF hadde i forbindelse med Christian Fredrik oppdraget grundige diskusjoner , hvorpå vi gikk ut med et åpent brev til juryen og pressen datert 10. 04. der vi vi la fram våre synspunkter mht utlysningsteksten slik den var diktert av Stortinget. Her påpeker vi at figurativ skulptur i tradisjonell forstand er en uheldig formulering, fordi vi hadde ønsket oss en åpnere ramme, men at den når det er avgjort, bør tolkes så vidt som overhodet mulig . Man kan videre velge å se det tradisjonelle figurative i et 35000 års perspektiv, som i følge kunsthistorien er perspektivet her. Vi presiserer I det samme brevet at dagens figurative billedhoggere arbeider innenfor et minst like stort spenn av utrykk og at vår intensjon er at juryen representerer dette spennet.

Som eksempel på en portrett statue som lykkes I så måte har vi brukt Nils Aas´ formfullendte Kong Haakon statue.

NBF overprøver altså ikke stortingets vedtak, men gjør kun vår jobb innenfor de gitte rammer, slik vi har gjort i utallige liknende oppdrag.

Et monument som tar utgangspunkt i grunnloven er en veldig god ide, men den må jo være forankret i oppdragsgivers ønske.

Når det gjelder den patriarkalske historieskrivingen, er det generelt sett lett å stille seg bak Kunstkritikks innsigelser som Gevion viser til. I tilfellet Christian Fredrik er det, slik undertegnede ser det, hans personlige innsats for grunnloven som er utgangspunktet for en statue og ikke hans kjønn. Statuer  av betydningsfulle kvinner står heldigvis mange andre steder i byen og flere vil det forhåpentligvis bli, om ikke nødvendigvis i tradisjonell forstand.

Det er bra at man i kunstmiljøet får en nyanserert debatt  om  hva portrettsjangren representerer . Jeg tror Foss og Langslet nå er inneforstått med Norsk Billedhoggerforenings  synspunkter i saken , og at juryen har tatt høyde for dette i sine valg av aktuelle kunstnere..

Man skal ikke undervurdere verken Pompel og Pilt eller Gorgon vaktmester.

Gisle Harr, styreleder i Norsk Billedhoggerforening