Kunst og Kunstproduksjon- et forsøk på å nyansere bildet:

I min artikkel om Kunst og kunstproduksjon trykket i  Klassekampen 14 februar ble  noen vesentlige punkter utelatt. Vinklingen ble dermed noe ensidig, noe jeg beklager. Som styreleder for fagorganisasjonen Norsk Billedhoggerforening, ( som representerer kunstnere som jobber innenfor hele det tredimensjonale kunstfeltet ) burde jeg ha presentert et mer nyansert bilde av kunstproduksjon i det jeg beskriver som lavkostland. Hensikten var ikke å svartmale den gruppen billedkunstnere som driver mye av sin kunstproduksjon i land som Kina og Vietnam. Hensikten var å belyse denne praksisen og sette den i et større perspektiv , dvs – stille noen spørsmål ved den markedsorienterte kunstproduksjonen i vår tid samt forsøke å se noen parallelle tendenser innenfor kunstfeltet.

Som det også har kommet frem via en serie medlemskvelder i Norsk Billedhoggerforening, der vi i løpet av 2012 fokuserte på kunstprodusjon -og verksteder i inn- og utland, deriblant i Norden, Italia, Kina og Vietnam, er det opplagt at denne praksisen utgjør et mer sammensatt bilde, der kunstnerne ofte kommer hjem med positive og fagutviklende erfaringer.

Vårt medlem Øyvind Storbekken var tidlig ute med å etablere et samarbeid med vietnamesiske steinhuggerverksteder, noe som har gitt mange positive ringvirkninger både for norske billedhoggere og for steinhoggerverkstedene lokalt. Mange norske billedhoggere har dessuten arbeidet i Kina, uten kun å være ide- leverandører men ved å delta aktivt. Bård Breivik har etter hvert blitt en institusjon i så måte. Ved å følge opp produksjonen av sine kunstverk tett har mange tatt del i produksjonens mange ledd; ved å arbeide på stedet, ved å utveksle erfaringer og utvikle løsninger i samarbeid med de lokale håndverkerne.

Den kulturelle utvekslingen her skal derfor ikke undervurderes.

Det er som sagt viktig at disse aspektene også kommer frem, slik at totalbildet ikke blir så ensidig som det kunne oppfattes i min forrige artikkel.  Man kan for eksempel ha nærhet til produksjonen uavhengig av hvor man er i verden, selv om det er mer krevende å følge opp en prosess som foregår fysisk langt unna.

I tillegg ble undertegnede i nevnte artikkel presentert under tittelen styreleder for Norsk Billedhoggerforeniong, noe som jo er korrekt , men som i denne sammenhengen virker misvisende, i og med at synspunktene og argumentasjonen kun var spissformuleringer fra meg som selvstendig billedkunstner og ikke som talsmann for min fagorganisasjon.

Gisle Harr